SE FILMEN VÅR

“Energy Frontiers”

1 minutt
49 sekunder
Play
+

Den lett tilgjengelige oljen i verden er allerede brukt opp. Oljen som skal holde verden i gang i de neste 20, 30, 40 år, vil bli vanskeligere å finne og mer utfordrende å utvinne. Men etter vår mening ligger ikke den største begrensningen for fremtidig oljetilgang under bakken, men over, i hodene våre, og i tilgangen til kompetanse og teknologi som vil klare å håndtere energi- og klimautfordringen samtidig. Denne utfordringen er vår inspirasjon.

Tidene har aldri vært bedre for gode ideer.

Tungoljereserver

Verdens reserver av tyktflytende råoljer, såkalte tungoljer, er trolig dobbelt så store som reservene av konvensjonell, lettere råolje. Opprinnelig var også denne oljen lett. Den ble til tungolje fordi bergartene over den ikke var tette. Dermed kunne bakterier trenge inn i reservoaret og spise opp de lettere komponentene. En stor del har også rent unna eller rett og slett fordampet, slik at bare de tyngre komponentene er igjen.






Tungoljemolekyler er mye større og mer komplekse enn molekylene i lettere råolje.
Fordeling av verdens tungoljereserver
5.4 billioner fat
23° 20' 00" S   41° 17' 00" W

Peregrino

Peregrino-utfordringen

På grunn av den høye viskositeten, eller tykkelsen, er det en større utfordring å utvinne tungolje enn lettere råoljer. På Peregrino-feltet utenfor Brasil har vi løst denne utfordringen ved å kombinere ulike teknologier og løsninger som vi har brukt med stort hell andre steder.

Les mer ved å klikke på pilene mot høyre
OperatørStatoil
Blokk BMBM-C-72004
Oljeførende lag60 - 80 m
Anslåtte reserver2,3 milliarder fat

Peregrino ligger på litt mer enn 100 meters havdyp, 85 kilometer utenfor kysten av Rio de Janeiro. Feltet ble satt i produksjon våren 2011. På grunn av den høye viskositeten, antok en opprinnelig at bare en tidel av ressursene kunne utvinnes. Men ved å ta i bruk en lukket, høytrykks vannløsning, vil utvinningsgraden trolig øke til 20 prosent. Etter hvert håper vi å kunne doble den ytterligere. Dette er ansvarlig ressursøkonomi, både for Brasil og for oss som operatør.

  • Fase 1: 37 brønner – 30 produksjonsbrønner og 7 vanninjeksjonsbrønner.
  • To bore- og brønnhodeplattformer
  • En skipsformet, flytende produksjons-, lagrings- og avlastingsenhet (FPSO)
  • 72 MW-dampturbiner fyrt med gass fra feltet

Nyskapende løsninger.

I alt er det blitt boret 30 horisontale oljeproduserende brønner og sju vanninjeksjonsbrønner. Vannet injiseres fra to faste plattformer. Et skip, som ligger mellom plattformene, mottar og prosesserer brønnstrømmene. Denne inneholder mye vann. Dette separeres fra oljen ved å varme opp brønnstrømmen i store tanker. Deretter pumpes vannet tilbake i reservoaret. Det opprettholder trykket, og bidrar til mer olje skylles mot produksjonsbrønnene. På denne måten tar vi både hånd om vannet, og klarer å utvinne langt mer av tungoljen enn det som er vanlig ved denne oljetypen.

Komplett verdikjede

Tungoljen fra Peregrino skipes til raffineriet vårt på Bahamas. Her blandes den med lettere råolje slik at den lettere lar seg foredle til ulike sluttprodukter. På denne måten tar vi hånd om hele verdikjeden fra brønn til bruker.

Tungoljeforskning

Vi driver forskning omkring tungolje på teknologisentre både i Norge og Canada. Her har vi gjennomført en rekke tiltak for å utvikle en bærekraftig verdikjede for tungolje. Nye løsninger er viktig for produksjon og oppgradering av denne typen råolje. Sentrene bistår våre tungoljeaktiviteter der denne drives, og jobber samtidig med miljøteknologi.

Oljesand – viktig, men utfordrende

Canadas oljesand inneholder en stor del av verdens gjenværende oljereserver. Men oljen er så tyktflytende at det kreves spesiell teknologi for å skille den fra sanden og leiren, og gjøre den flytende nok for raffinering.

Statoils oljesand ligger mer enn 100 meter under bakken, ikke i åpne dagbrudd som enkelte andre steder i Canada. Teknologien vi bruker til utvinning her er forholdsvis ny, og kalles SAGD (Steam Assisted Gravity Drainage). SAGD-teknologien består i at to parallelle brønner bores horisontalt gjennom reservoaret. Damp injiseres gjennom den øverste, slik at det dannes et dampkammer i det oljeførende laget. Varmen senker viskositeten til oljen, slik at den dermed flyter mot den nederste brønnen. Herfra kan den pumpes til overflaten på vanlig måte.

Vannet som brukes til dampproduksjonen kommer fra dyptliggende grunnvannsreservoarer. Vannet her er saltholdig, og ubrukelig både til drikkevann og jordbruk. Mer enn 90 prosent av vannet blir resirkulert og brukt om igjen. Vann som kan brukes av planter, dyr og mennesker blir ikke benyttet.

Statoil arbeider kontinuerlig med å utvikle teknologi som kan redusere vannforbruket og CO2-utslippet fra vår oljesandvirksomhet.

2015
2020
For å utvinne olje fra oljesand,
blir damp pumpet ned i reservoaret.
(Steam Assisted Gravity Drainage, SAGD)
55°45'21" N   111°2'29" W

Leismer

Drivstoff for Nord-Amerika

Leismeranlegget vårt i Canada er et test- og forskningsprosjekt som ble startet i januar 2011. Målsettingen er å øke produksjonen gradvis til 18 800 fat i døgnet i løpet av to år. Leismer er en del av Statoils Kai Kos Dehseh-prosjekt. Dette omfatter også tre andre oljesandområder, Corner, Hangingstone og Thornberry. Alle disse ligger i Athabasca-regionen, nordvest i den canadiske delstaten Alberta. Området inneholder noen av verdens største gjenværende oljereserver. Disse vil være svært viktige for å sikre Nord-Amerika nok og stabil oljetilførsel i tiårene som kommer.

BeliggenhetAthabasca-regionen, Alberta, Canada
Areal1,100 km2 (Kai Kos Dehseh totalt)
Oppdaget1848
OperatørStatoil
Produksjons-
periode
Oppstart testproduksjon 2011

SAGD – et teknologisk gjennombrudd

Over 80 prosent av Canadas oljesand ligger dypt under bakken. Å utvinne oljen herfra krever derfor spesiell teknologi, slik som SAGD (Steam Assisted Gravity Drainage (SAGD). Teknologien ble første gang tatt i bruk i 1978, og benyttes i dag i et stort antall av Canadas oljesandprosjekter.

 

Krevende omgivelser

Rundt 25 prosent av verdens uoppdagede olje- og gassressurser befinner seg trolig nord for polarsirkelen. En antar også at rundt 84 prosent av disse er offshore. Aktiviteter her i nordområdene er svært utfordrende. Få andre steder i verden er miljøet er mer følsomt. Det stiller svært strenge krav til dem som ønsker å etablere industriell virksomhet her oppe.

Statoil er blant pionerene når det gjelder å skape løsninger som fungerer i slike følsomme områder. Vi har flere steder demonstrert vår evne til å balansere ulike hensyn, og etablere sameksistens med miljøet, lokalsamfunnet og tradisjonelle industrier.

Tungolje fikk sin konsistens fordi
takbergartene over reservoaret tillot oljespisende bakterier å slippe til og
konsumere de lette komponentene.
Isen som kan tette undersjøiske
rørledninger i kalde farvann, er egentlig
dypfryst metangass, også kalt hydrater.
«Isen» brenner når den antennes.
71° 36' N   21° 00' E  /  71.6° N   21° E

Snøhvit

Beskyttet på havbunnen

Gassfeltet Snøhvit er den første utbyggingen i Barentshavet. Feltet ligger på 300 meters dyp, nord for Hammerfest, på 72°N. Det er samme breddegrad som pakkisen nord for Alaska.

Golfstrømmen sørger imidlertid for at disse farvannene er isfrie året rundt. Men det betyr også at vinterstormene kan skape bølger som er titalls meter høye og som gjør det vanskelig å drive overflateinstallasjoner.

Nede på havbunnen er det derimot stille. Ved hjelp av energieffektive undervannsinstallasjoner som fjernstyres fra land, kan vi her nede drive stabil og sikker produksjon uavhengig av værforhold og temperaturer på overflaten.

Beliggenhet140 km utenfor nordvestkysten av
Norge
Blokk BM7121/4-1
Oppdaget1984
OperatørStatoil
Produksjonsperiode2007 -
>

Transport i flere faser

Gassen fra Snøhvit-feltet sendes fra havbunnsinstallasjonen til LNG-anlegget på Melkøya gjennom en 143 kilometer lang rørledning. Å sende en ubehandlet brønnstrøm gjennom en så lang undervannsrørledning innebærer imidlertid flere utfordringer, blant annet dannelse av hydrater, som er en form for is. Hydrater oppstår som resultat av høyt trykk og lave temperaturer, og kan potensielt blokkere rørledningen. Vi forhindrer hydratdannelse ved å tilsette frostvæske ved brønnhodet. Frostvæsken tas hånd om i et lukket system og gjenbrukes. Denne teknologien er spesielt utviklet for norsk sokkel, og er helt nødvendig for at vi skal være i stand til å drive offshore olje- og gassvirksomhet så langt nord.

Flytende fjell

Farvannene så langt nord byr på en rekke utfordringer for offshorevirksomhet. Å holde massive mengder flytende is på avstand er for eksempel avgjørende for å trygge arbeiderne og sørge for at oljen og gassen fortsetter å strømme.

Et arktisk laboratorium

Farvannene utenfor Newfoundland og Labrador er egentlig et arktisk sanntidslaboratorium som byr på særlig fjerntliggende og tøffe miljøer for offshore olje- og gassvirksomhet. Statoils partneropererte felt, Terra Nova og Hibernia, ligger i et område kjent som Iceberg Alley, Isfjellgata. Dette kjennetegnes av temperaturer under frysepunktet, vanskelige sjøforhold, tykk sesongbetont tåke, pakkis og enorme isfjell. I disse områdene utvikles det stadig ny teknologi for å håndtere regionens polare utfordringer.

Mobile installasjoner

Produksjonsplattformene her oppe må utformes for å motstå sesongbetont havis, isfjell og tøffe værforhold. Installasjonene er derfor mobile slik at de kan kobles fra havbunnen og endre posisjon i nærheten dersom isforholdene blir for farlige eller om isfjell utgjør en trussel. Samtlige bore- og produksjonsinstallasjoner må ha en helhetlig strategi for ishåndtering for å oppdage, overvåke og hindre at isfjell kommer for nær. Når et isfjell utgjør en trussel, sendes et standbyfartøy ut for å endre isfjellets bane og forhindre kollisjon med offshoreinstallasjoner.

Ørkenvarme og tropiske sykloner

Arktis er ikke det eneste området der klima og miljø er en utfordring. Vi har også virksomhet i sårbare områder i Sahara, med temperaturer som kan være like krevende for mennesker og utstyr som i det iskalde nord.

I Mexicogolfen kan orkaner utgjøre en større fare for våre installasjoner enn vinterstormene i Barentshavet.

Kartet viser arktiske områder med potensiale for å finne olje og gass
Mesteparten av oljen og
gassen vi bruker i dag ble
dannet av encellede
organismer (dinoflagellater)
som døde og sank ned på
havbunnen for millioner av år
siden.
72° 29' 28.96" N   20° 20' 01.59" E

Skrugard

Gjennombrudd i Barentshavet?

Skrugard var det første, store funnet i Barentshavet. Sannsynligvis er det også et av de største som er gjort på norsk sokkel de siste 10 årene. Feltet ligger midtveis mellom Finnmark og Bjørnøya og er trolig et viktig gjennombrudd for videre leting i dette uutforskede farvannet. Det nylig oppdagede nabofeltet, Havis, er en spennende indikasjon på det.

Geologien i området er svært varierende, og tolkningen av seismiske data har vært utfordrende. 80 tørre brønner ble boret før Skrugard ble funnet. Erfaringer fra Skrugard og Havis gjør at vi nå kan lete etter liknende geologiske forhold andre steder. Det gir stor optimisme for videre boring i dette krevende, arktiske farvannet.

Beliggenhet200 km utenfor nordkysten av
Finnmark.
Blokk BM7220/8-1
Oppdaget2011
OperatørStatoil


Økt utvinning

Norsk sokkel er langt fra tømt. Vi anslår at kun en tredjedel av ressursene er blitt utvunnet til nå. Men funnene blir stadig vanskeligere å finne og å utvinne. I fremtiden vil derfor leting etter nye funn og økt utvinningsgrad av eksisterende felt gå hånd i hånd. Hver ekstra prosent vi får opp fra eksisterende felt på norsk sokkel øker utvinningen med 600 millioner fat. Det er like mye som et nytt funn av Skrugardstørrelse.

Forlenget levetid

Vi er verdensledende når det gjelder økt utvinning (IR, increased recovery). Slik satsing skaper både merverdi og bærekraftig forretningsdrift, og er derfor et av våre viktigste satsingsområder. Vårt største oljefelt, Statfjord, kom i drift i 1979. I henhold til de opprinnelige estimatene skulle feltet vært nedstengt nå. Men takket være banebrytende løsninger for økt utvinning vil feltet trolig runde 50 år før det stenges. Den anslåtte utvinningsgraden er nå på 70 prosent for olje og 75 prosent for gass. Det er 20 prosent mer enn opprinnelig anslått og tilsvarer mellom 300 og 400 millioner ekstra fat.

Bedre seismikk gir større verdier

Jo bedre seismiske bilder vi får av undergrunnen, desto større sjanser har vi for å gjøre nye funn. Vi er et av de ledende selskapene på å bruke avanserte seismiske metoder. Gode seismiske bilder gir en mer presis kartlegging av hydrokarbonreservoarer, slik at vi lettere kan bestemme hvor vi skal bore og hvordan funnene best kan bygges ut. Seismiske bilder kan også følge endringer i geologiske formasjoner etter hvert som trykket endres og væske forflytter seg. Dette gir oss nødvendig informasjon for å opprettholde produksjonen ved å bore nye produksjonsbrønner og tappe lommer med isolert olje og gass. På Norne-feltet har slik 4D-seismikk økt utvinningsgraden opp til 60 prosent. Det er verdensledende blant undervannsfelt. På Gullfaks har vi utvunnet 62 millioner ekstra fat. I Mexicogolfen og andre steder hvor ressursene befinner seg på ekstreme vanndyp og under tykke lag salt eller lava, vil avanserte seismiske data være et helt nødvendig verktøy.





Gass
Olje

Når i jordens historie ble de ulike oljetypene dannet?

Nar i Jordens historie ble de ulike dannet oljetypene?

Tungolje 25 millioner år siden. Neogen-perioden.
Nordsjøolje 150 millioner år siden. Jura-perioden.
Midtøsten-olje 250 millioner år siden. Trias-perioden.
Trekk i illustrasjonen for å rotere den og se hvordan 3D-seismikk viser geologien under havbunnen.
60° 29' 30.7104" N   2° 49' 38.3304" E

Oseberg

14 år til – minst

Oseberg-feltet er et godt eksempel på hvordan vår IR-teknologi kan forlenge levetiden for et felt. Ny boreteknologi, vann- og gassinjeksjon og avansert seismikk vil forlenge feltets levetid med opptil 14 år, frem til 2031. Lignende tall blir også oppnådd på andre viktige felt som Troll og Gullfaks.

Beliggenhet140 km utenfor vestkysten av Norge
Blokk BM30/6-1, 30/9-1, 30/9-B-19 A
Oppdaget1979
OperatørStatoil
Produksjonsperiode1988 -


Opprettholde trykk

Olje og gass presses normalt mot overflaten av naturlig trykk fra reservoaret. Når produksjonen synker, faller også trykket i reservoaret. Ved å injisere sjøvann og gass fra brønnstrømmen, opprettholdes trykket i feltet slikt at betydelig mer olje og gass kan utvinnes. Statoil var blant de første selskapene som benyttet slik injiseringsteknologi. Disse er tatt i bruk, eller planlegges å tas i bruk, på de fleste feltene der Statoil er operatør.

Horisontal boring

Tradisjonelt har olje- og gassbrønner blitt boret vertikalt fra rigger plassert over brønnhodet. Idag kan riggen holdes i samme posisjon og styre borekronen horisontalt mot geologiske formasjoner flere tusen meter unna. Ved å bore slik horisontale brønner er vi i stand til å drenere reservoarene bedre slik at mer olje og gass kan utvinnes. Det er også lettere å treffe olje- og gasslommer.

Olje er et av de få stoffer som ikke oppløses i vann. Det gjør sjøvann velegnet til å injisere ned i oljereservoarer for å opprettholde trykket. Vannet lar seg enkelt skille fra brønnstrømmen når den kommer opp.
12° 20' 44" N   1° 43' 04.61" E

Tyrihans

Et nybrottsarbeid

Teknologien vi bruker på Tyrihans i Norskehavet har satt ny standard for undervannsutbygginger. Teknikker for å øke utvinningsgraden ble tatt i bruk allerede ved oppstarten. Det er blant annet boret opptil to kilometer horisontale brønner for å forbedre dreneringen fra feltet. Og for første gang er vanlig sjøvann injisert i reservoaret fra en pumpe på havbunnen. Dette bidrar til å opprettholde trykket i reservoaret og stabilisere oljesonen.

Tyrihans fikk utmerkelse som en av de fem beste dypvannsprosjektene i verden under Deep Offshore Technology-konferansen i Houston i 2008.

Sted177 km utenfor kysten av Midt-Norge
Blokk6407/1-2, 6407/1-3
Funnår1982/83
OperatørStatoil
Prod. periode2009-2029

Fjernstyring

Havbunnsinstallasjonene på Tyrihans fjernstyres ved hjelp av et elektronisk styringssystem som drives av elektrisitet i stedet for hydraulikk. For å bedre sikkerheten har man utviklet en lavspenningsmetode ved hjelp av en navlestreng- og koplingsteknologi. Dette gir sikrere drift og forebygger rust fra lekkasjestrøm.

Oppvarmet rørledning

Den ubehandlede, oljedominerte brønnstrømmen fra de fire havbunnsinstallasjonene fraktes 43 kilometer til en nærliggende installasjon gjennom verdens lengste rørledning med direkte elektrisk oppvarming.

Oppvarmingen er nødvendig for å forbygge dannelser av hydrater som kan tette rørene under produksjonstans og i perioder med lav produksjon.

Den ubehandlede brønnstrømmen fra Tyrihans transporteres gjennom en 43 km lang elektrisk oppvarmet rørledning til Kristin-plattformen for behandling og videre transport.

“Tight oil” revolusjonen

“Tight oil” er betegnelsen for olje som blir produsert fra reservoarer med relativt lav porøsitet og gjennomtrengelighet, såkalte tette bergarter. Det fins store reserver av slik “tight oil” flere steder i verden, men mesteparten ligger i USA, i Nord-Dakota og Montana. Reservene har vært kjent i flere tiår, men de har først blitt kommersielt utnyttbare de aller siste årene. Takket være ny teknologi, som horisontal boring og hydraulisk frakturering, har produksjon av «tight oil» økt betydelig, og gjort ressursene til en viktig del av verdens framtidige oljeforsyning. Statoil startet sin produksjon av olje fra tette bergarter ved å kjøpe Brigham Exploration Companys «tight oil»-områder, Bakken/Three Forks, i 2011. Vi har ambisjon om å bli en betydelig aktør innenfor dette raskt voksende området.


Lave CO2-utslipp

Olje produsert fra tette bergarter har lett kvalitet, og må ikke forveksles med oljeskifer, som er svært annerledes både med hensyn til oljekvalitet og utvinningsmetode. CO2-utslippet per produsert fat olje fra Bakken/Three Forks er for eksempel lavere enn på norsk kontinentalsokkel, som er verdens laveste for olje - og gassproduksjon til havs.

48°04’14”N 103°50’13”W

Bakken/Three Forks

Et energieventyr under prærien

Statoils “tight oil”-felt, Bakken/Three Forks, ligger i en geologisk formasjon kalt Williston-bassenget. Dette er en skifer- og dolomittformasjon ca. 3000 meter under prærien i Nord-Dakota og Montana i USA. Formasjonen dekker omtrent 500 000 kvadratkilometer og inneholder betydelige mengder råolje. Anslagene varierer, men det er ingen tvil om at reservene er blant de aller største i verden.

BeliggenhetWilliston Basin, North-Dakota/Montana, USA
Areal38,000 km2
Overtatt av Statoil2011
OperatørStatoil

Hydraulisk frakturering

Vanligvis finner vi olje i porøse bergarter som sandstein og kalkstein. Slik er det ikke i Bakken/Three Forks-reservoarene. Her ligger oljen i svært tette bergarter som skifer og dolomitt. For at oljen skal kunne flyte inn i brønnen, brukes vann og kjemikalier som sprøytes ned i horisontale brønner under høyt trykk. Dette får de oljeførende bergartene til å slå sprekker. Sprekkene holdes åpne ved hjelp av sandpartikler slik at oljen kan flyte mot brønnen.

Ved hjelp av denne teknologien har oljeproduksjonen fra Williston-bassenget på få år økt fra nesten ingenting til over 400 000 fat per dag. De totalt, utvinnbare reservene er anslått til mellom 5 og 25 milliarder fat o.e. Det er omtrent like mye som på norsk sokkel, både produsert og gjenværende.

Feltnær leting

De store funnenes tid på norsk sokkel er trolig forbi. Men i nærheten av disse funnene er det fortsatt en rekke mindre funn som opprinnelig ble ansett å være for små for en selvstendig utbygging. Denne antagelsen har endret seg. Eksisterende infrastruktur og ny teknologi brukes nå for å sette disse funnene i produksjon. I Sleipner-området på norsk sokkel er det for eksempel alene igjen nok reserver til å forsyne Europa med 1,2 milliarder fat oljeekvivalenter i årene som kommer.

Ulike karboneffektiviserende tiltak
har redusert CO₂-utslippet per enhet
produsert på norsk sokkel til en tredel
av verdensgjennomsnittet.

Samme vekt, forskjellig energiinnhold

Se hvor lenge samme vekt av ulike energityper brenner.

Energiinnhold for
ulike energikilder

Naturgass 55.6 kJ/g

Brunkull 25 kJ/g

Svartkull 32 kJ/g

Olje 47.9 J/kg

Ved 16.30 kJ/g

58° 25' 04.58" N   1° 43' 04.61" E

Stor-Sleipner

Holder fortsatt koken

Olje- og gassfeltet Sleipner på norsk sokkel ble satt i produksjon i 1993. Siden den gang har feltet produsert mer enn 1,7 milliarder fat oljeekvivalenter. Men selv om Sleipners produksjon nå er fallende, er kunnskapen og ideene som har oppstått som følge av dette prosjektet, økende. Sleipner har inspirert både oss og våre partnere til å utvikle nye ideer som kan øke utvinningen. Dette er med på å forlenge levetiden på det utvidede Sleipner-området med 20 år.

Beliggenhet250 km utenfor kysten av Vest-Norge
Blokk BM15/6, 15/9, -2, 6407/1-3
Oppdaget1974/83
OperatørStatoil
ProduksjonsperiodeOpprinnelig 1996 - 2012 Nå forventet: 2020

Det er mer på sokkelen

Erfaring og gode ideer gjør nå at funn som opprinnelig ble ansett å være for små for selvstendige utbygginger, får nytt liv. Slike funn kan være med på å utvide fremtidig produksjonsinfrastruktur på Sleipner. Det første feltet som skal settes i produksjon er Gudrun. Dette ble oppdaget i 1974, samme år som Sleipner. Vi anslår at produksjonsstart for Gudrun og dets to naboer, Brynhild og Sigrun, vil være i 2014.

De to neste feltene er trolig tvillingfeltene Dagny og Ermintrude. Olje og gass herfra vil benytte ledig produksjonskapasitet etter hvert som reservene på det opprinnelige Sleipner-feltet reduseres.

Nye funn

Det fins en rekke gamle funn i Nordsjøen og Norskehavet som etter hvert vil bli knyttet til eksisterende infrastruktur. I tillegg tror vi fremdeles at det vil bli gjort nye, små og store oppdagelser i nærheten. Det gigantiske Johan Sverdrup-funnet ble for eksempel gjort i en del av Nordsjøen hvor det allerede fins store felt i produksjon. Det gjør utbyggingen av funnene hurtigere og rimeligere.

Rask utbygging

Funn som gjøres nær eksisterende infrastruktur kan bygges ut raskt ved å bruke velkjente og kostnadseffektive løsninger – produsert nærmest som på et samlebånd. Denne strategien kan halvere tiden som går fra funn til produksjon, og kan forlenge feltenes levetid med tiår.

N 58° 48' 15.08", Ø 02° 43' 08.0"

Johan Sverdrup

Ny optimisme i
Nordsjøen

Det nye store Johan Sverdrup-funnet som ble gjort i 2011, viser at det fremdeles skjuler seg mye olje og gass på norsk sokkel. Johan Sverdrup ble for eksempel gjort i naboblokken til Sleipner, i et område som nesten var like gjennomhullet som en Jarlsbergost. Til sammen tror vi at dette store funnet kan inneholde opptil 2500 millioner fat oljeekvivalenter. Det gjør funnet til det største som er gjort i hele verden i 2011.

(Tidligere Aldous/Avaldsnes)

Beliggenhet140 km utenfor kysten av Sørvest-Norge
Blokk16/2-8, 16/2-6
Funnår2011
OperatørStatoil
PartnereStatoil, Petoro, Lundin, DNO, Mærsk

Komplisert geologi

Johan Sverdrup ble gjort i en komplisert geologisk formasjon hvor det har vært boret siden 1967. Gjennombruddet kom i 2010, med det første funnet i strukturen. Det ga oss de siste brikkene vi trengte for å kunne legge hele puslespillet, og bestemme hvor vi skulle bore for å se om dette funnet var en del av noe større. Og det var det. I august 2011 fikk vi bekreftet at to atskilte funn i strukturen var en sammenhengende oljekolonne, og kan være det tredje største oljefeltet på norsk sokkel. Bare Statfjord og Ekofisk er større.

Store havdyp

Statoils historie består av en lang rekke teknologiske gjennombrudd som har gjort oss i stand til å bore på stadig større dyp. Det startet midt på 70-tallet, på 70-90 meters havdyp. I dag borer vi på dyp som ingen den gang trodde ville bli mulig. I Mexicogolfen og utenfor Brasil og Angola borer vi på mer enn 2 000 meters havdyp, opptil 10 000 meter ned i jordskorpa. Utenfor den egyptiske Middelhavskysten boret vi nylig en brønn på 2 700 meters havdyp. Dette er på grensen av hva tilgjengelig boreteknologi tillater.

Plankton vokser raskere i grunt vann.
Bare i Svartehavet dannes det 2,7 milliarder tonn
hvert år.

Hvor tung er olje?

Hvis API-tyngden er større enn 10,
er oljen lettere enn vann og flyter på
vann. Er den mindre enn 10, er den tyngre enn vann og synker.

26° 12' 45.79" N   91° 25' 35.65" W

Mexicogolfen

Utfordringen med presalt

Dypvannsfeltene utenfor Angola og Brasil, samt i Mexicogolfen, tilhører den samme geologiske strukturen, den såkalte presalt-strukturen. Reservene her ligger under flere tusen meters saltlag. Dette gjør det vanskelig å bruke seismiske data for å kartlegge strukturer hvor vi kan bore. Betydelige fremskritt innen bruk av prosessalgoritmer for seismikk har imidlertid nå ført til tydeligere bilder fra de geologiske strukturene under saltlagene. Presalt-laget innebærer også en annen utfordring. Under høyt trykk og med høye temperaturer får det plastiske egenskaper. Det gjør det vanskelig å opprettholdestabiliteten i steinlagene.

Les mer ved å klikke på pilene mot høyre

Jack & St Malo field

Beliggenhet435 km sørvest av New Orleans
Blokk BMWalker Ridge 758
Oppdaget2004
OperatørChevron

Nye utbygginger i Golfen

Sammen med operatøren Chevron og øvrige partnere, vedtok Statoil høsten 2010 utbyggingen av Jack/St Malo-feltet. Dette ligger i det ultradype Walker Ridge-området i amerikansk sektor av Mexicogolfen. Det anslås at feltene inneholder totale utvinnbare reserver i overkant av 500 millioner fat oljeekvivalenter. Utbyggingen anses som en ny milepæl for oljeindustrien. Statoil bidrar med teknologi og offshoreerfaring som vil ha betydning for utbyggingen av området. Statoil eier 25 prosent av Jack og 21,5 prosent av St Malo.

Presalt-laget innebærer også en annen utfordring. Under høyt trykk og med høye temperaturer får det plastiske egenskaper. Det gjør det vanskelig å opprettholdestabiliteten i steinlagene. Teknologiske fremskritt har imidlertid nå gjort det mulig å bore stabilt gjennom saltlagene. Det reduserer også boretiden.

Til sammen gjør dette de dype områdene i Mexicogolfen til et av de viktigste fokusområdene våre for fremtiden.

Dypvannserfaring

Faste plattformer nådde sin fysiske, sikkerhetsmessige og økonomiske begrensning da vi passerte havdyp på 400 meter. Troll- og Statfjord-plattformene representerer høydepunktet for disse kjempene. De er fortsatt i full drift og er blant de største konstruksjonene i verden. Den største, Troll A, måler 472 meter fra sokkelen på havbunnen til toppen av fakkeltårnet.

Installasjoner på havbunnen

For å utnytte ressursene som ligger dypere, både på norsk sokkel og andre steder i verden, måtte vi tenke nytt både i forhold til leting, utbygging og produksjon. Undervannsinstallasjoner representerer en slik nytenking. Etter at den første installasjonen av denne typen ble satt i drift på Troll-feltet i 2001, har de fleste felt på norsk sokkel blitt bygget ut med undervannsinstallasjoner, enten alene eller i kombinasjon med overflateenheter. Feltene Snøhvit og Ormen Lange er bygget ut kun med undervannsinstallasjoner knyttet opp mot prosesseringsanlegg på land. Vår hittil dypeste installasjon er Ormen Lange-utbyggingen. Denne ligger mellom 800 og 1 000 meter under havoverflaten. Komplette undervannsinstallasjoner vil være spesielt godt egnet og vil trolig være påkrevd i ømfintlige områder og nærme kystlinjen. Vi planlegger å bygge en slik komplett undervannsinstallasjon, inkludert foredling, innen 2019.

Lovende områder

Statoils lange dypvannserfaring er svært verdifull i lovende leteområder som Mexicogolfen, Girassol og Dalia-feltene utenfor Angola og Jequitinhonha Espirito Santos-bassenget utenfor Brasil. Her vil erfaringen vår kunne bidra til å bestemme hvor vi skal bore og om dypvannsfunn skal bygges ut.

Statoil er også tildelt rollen som operatør for flere lovende leteblokker i Kwanza-bassenget utenfor kysten av Angola. Disse angolanske presaltforekomstene tilsvarer presaltområdene i Brasil der det er gjort store funn de siste årene, og regnes som et av de mest lovende leteområder i verden.



Verdens oljereserver

Dypvannsområdene i Mexicogolfen og utenfor Brasil og Angola regnes blant de mest lovende leteområdene i verden.

Et spørsmål om innovasjon

Akkurat nå – på innovate.statoil.com – bidrar selskaper, forskningsinstitusjoner, akademia og enkeltpersoner med gode ideer som kan løse utfordringene vi star overfor.

Ta utfordingen innen
undervannsteknologi nå!